En fullblods kriminalroman

En del usannsynligheter til tross, forfatteren sjarmerer leseren

Den Rivertonpris-hedrede Jan Mehlum har denne gang brukt kun ett år pÅ å skrive bok, og han holder seg så vidt under 200 sider. I deler er dette en ekte røverroman som ikke fortoner seg særlig sannsynlig, men Mehlum har en skrivemåte som sjarmerer leseren.

Den tørrvittige bemerkning er blitt denne forfatterens varemerke. Advokat Svens Foyn holder til i huset i Tønsberg, men under en tur til Kragerø, da han befinner seg på fergekaien, tenker han: ``En gang for snart hundre år siden hadde Edvard Munch stått her og betraktet den samme utsikten. Det var før et enstemmig kommunestyre kastet ham ut av byen.''

Nå er det ikke bare til Kragerø at ferden går. Foyn er også på snarvisitt til Berlin, der han ved å klatre opp takkrennen prøver å belure en leilighet. Det går helt galt. Han tar seg også en svipptur til Malaga, der han i slåsskamp med to brutale torpedoeranvender spett, og blir reddet av to håndfaste bestemødre fra Toten.

Det hele starter med at Foyn en dag får besøk av en gammel flamme, Anna Löwe. Hennes ektemann, overlege Sten Löwe, er sporløst forsvunnet etter en kveldstur. Efterhådnen skal Foyn erfare at nokså mange Tønsberg-boere er blitt borte på mystisk vis de senere årene, blant annet en mobbeplaget yrkesskoleelev, en UFO-besatt lærer og en fordrukken journalist. Finnes det en sammenheng? Under efterforskningen fremkommer det at Löwe har opptrådt som litt av en rundbrenner. Foyn er jo heller ingen sinke i så måte, og bemerker, litt oppgitt:

``Hvis utviklingen fortsatte på denne måten, ville jeg få et logistikkproblem med overlegens avlagte damer.'' Og da advokaten opptrer under falsk identifikasjon, som overlege, er det under navnet Sam Becket (!).

Men Jan Mehlum kan mer enn å skrive morsomt og underfundig. Om man nå bærer over med det mest usannsynlige, ser man at ``Det annet kinn'' er en fullblods kriminalroman. Og som vanlig hos denne forfatteren makter han ikke bare å overraske med løsningen av mysteriet, han har også et sluttpoeng som får leseren til å undre seg.

Terje Stemland, Aftenposten

Forsvinningsmysterium

Tønsbergadvokaten Svend Foyn er tilbake for tredje gang. Jan Mehlum introduserte den skilte, middelaldrende Foyn i ``Gylne tider'' for tre år siden og fikk Rivertonprisen for fjorårets ``Kalde hender''. I årets bidra, ``Det annet kinn'', dras Foyn innn i et forsvinningsmysterium.

Utgangspunktet for fortellingen er klassisk krim: En vakker kvinne oppsøker Foyn, mannen hennes er meldt savnet, politiet har henlagt saken, hun vil vite hva som har skjedd. Det viser seg at flere saker har likhetspunkter, men bortsett fra at det er menn som er forsvunnet, er det vanskelig å se noen andre likhetstrekk.

Litt mye uventet

I Foyn har Mehlum skapt en gjenkjennelig helt, han er litt forsoffen, blir gjerne manipulert av damer, har et par typiske trekk (han kjører en klassisk Jaguar, drikker Bache Gabrielsen og har en diger sanktbernhardshund). Og han er en ålreit kar.

Men i fortellingen skjer det litt for mye uventet, litt i retning av den hysterisk-morsomme amerikaneren Carl Hiaasen, men der Hiaasen lar alt være sånn passe koko, er Mehlum realistisk, og dermed blir alt for mange situasjoner løst på en tilfeldig måte. Og av alle de forskjellige løsningsalternativene han legger opp til, velger han den absolutt minst pikante.

Lettlest

Et sympatisk trekk ved boken er at Mehlum ikke trenger mer enn to hundre sider på å avvikle en krimfortelling, på det feltet kan mange av hans kolleger lære, det blir lite utenompreik og oppramsinger, noe man ikke kan si om en rekke av dagens spenningsbøker. Et stort pluss for lettlestheten.

Morten Abrahamsen,VG

Finurlig krim fra Mehlum

Nå utgir han sin tredje bok med Tønsberg-advokaten Svend Foyn som frontfigur. Her oppsøkes Foyn av sin ungdomskjæreste Anna Löwe. Hennes mann, overlege Sten Löwe ved Vestfold Sentralsykehus, er plutselig og sporløst forsvunnet. Hvorfor har han tilsynelatende umotivert forlatt familie, venner og kolleger? Politiet har gjennomført sine rutiner i sakens anledning, uten at det har ført til noen løsning av forsvinningsgåten, og avslutter så sine etterfroskninger.

Svend Foyn påtar seg oppdraget med å videreføre søket etter ham, og finner snart ut at Löwe ikke er den eneste i Tønsberg-distriktet som har forsvunnet under mistenkelige omstendigheter de siste årene. Har disse forsvinningsnummerne noe med hverandre å gjøre? Kjente disse personene hverandre, frekventerte de noen felles steder? Dette er noen av de spørsmålene Foyn stiller seg, og han får positive svar på felere av dem. Særlig knyttes hans interesse rundt en gutt som tidlig en desembermorgen syklet fra sitt hjem på Torød til skolen i Tønsberg. Dit kom han aldri, ei heller ble hans sykkel funnet.

Foyn står overfor en ytterst komplisert sak, som viser seg å ha mange forgreninger. Men han nøster møysommelig opp de mange løse tråder.

Underveis møter vi blant annet en person som ikke lar nåde gå for rett. Han vender ikke det annet kinn til, men tar en blodig hevn. For dem som rammes blir dette skjebnesvangert. I den sammenheng finnes det enkelte sekvenser som skildres så makabert at det ikke virker helt troverdig. Her nekter Mehlum seg lite hva groteske skildringer angår. Selve kriminalintrigen, derimot, er finurlig konstruert og underbygger en logisk løsning. Så vel leser som handling drives mot en spennende avslutning.

Gjennom etterforskningens gang møter vi ulike mennesker og miljøer i Tønsberg. Romanen inneholder således elementer av sosialreportasje, og gir en indirekte kommentar til deler av samfunnsutviklingen. Lokalkoloritten er levende framstilt, ofte i humoristiske og spissfindige ordlag.

Advokat Svend Foyn framstår som en litt ustrukturert og forsoffen fyr, men med iboende trang til å rydde opp i uverdige og urettferdige forhold. Han kjører rundt i sin Jaguar, har en rekke kvinnelige bekjentskaper og trives utmerket i selskap med Bache Gabrielsen.

Med denne romanen befester Mehlum sin posisjon som en kløktig kriminalforfatter; og intet tyder på at Foyn er sendt ut på sitt siste oppdrag.

Bjørn S. Jacobsen, Sandefjords Blad

Fortjener suksess

I ``Det annet kinn'' hører vi innledningsvis om overlegen ved vestfold Sentralsykehus, Sten Löwe, som plutselig blir totalt borte fra familie, venner, jobb og jordens overflate. Löwes hustru, som tilfeldigvis viser seg å være Foyns gamlekjæreste, gir sin tidligere venn i oppdrag å lete etter hennes mann.

Etter hvert som Foyn gjør sine undersøkelser viser det seg at det ikke bare er Löwe som er forsvunnet. I løpet av de senere år er en lokal idrettsmann, en lærer og amatørastrolog og en journalist også forsvunnet på uforklarlig vis. Midt i histrorien kommer det også et helt nytt forsvinningsnummer, hvor en mislykket finansmegler lykkes å føre lesernes detektiv på avveier.

Jeg skal selvfølgelig ikke røpe hvordan advokat Foyn til slutt, etter en del ganske nifse opplevelser, kommer til bunns i historien. Men jeg kan i hvert fall si så meget som at det blir uhyre spennende mot slutten av boken, og at handlingen synes meget velegnet for en grøsser av en kriminalfilm.

Jan mehlum skriver meget godt og de siterte dialoger mellom de forskjellige personer - som for øvrig varter opp med felre dialekter - klinger ekte og muntelige. Hovedintrigen er relativt tilforlatelig, og ikke mer fantasifull enn at den godt kunne vært hentet ut av det virkelige liv.

Av en eller annen grunn har noen krimforfattere - Mehlum og Staalesen bl.a. - fått det for seg at deres detektivhelter helst bør være fraskilte, bestyre en relativt rotete geskjeft og være ekstra glade i cognac eller akevitt. Foyns svakhet er Bache Gabrielsens cognac. Skal det være lokalt, skal det selvfølgelig være drikke fra en utvandret Holmestrand-mann.

For øvrig ser det ut til at moderne detektiver har lite til felles med Knut Gribb. De nedlegger damer etter hurtige bekjentskaper, kjører Jaguar (riktignok gammel modell), og har ikke verdens største evner i nevekamper. Dessuten er de tidligere radikale med en god del forakt for bursjoasiet i behold, men er ikke mer radisser enn at de åpenbart mer enn gjerne tiltrekker seg kapitalistenes bo-, spise- og drikkevaner. Jeg ber ikke om at dagens etterforskere skal være av Lyn Gordon-typen, men de behøver vel heller ikke være kranglepaver med kaos på skrivebordet.

Og apropos lokal så er det jo ekstra morsomt for oss lesere å finne en roman med kriminalmysterier som foregår på steder som Skoppum, Tolvsrød, Husøy, Sem og Tønsberg. Og at enkelte av bokens personer uttrykker seg på uforfalsket Tønsberg-dialekt, eller at Slottsfjellet i Tønsberg står sentralt i intrigen.

Det er all mulig grunn til atter en gang å ta av seg hatten for kriminalforfatteren Jan Mehlum. ``Det annet kinn'' er en bok som leserne vil glede seg over, og som forfatteren og Gyldendal har fortjent å gjøre ny suksess med.

Svein Døvle Larssen, Tønsbergs Blad

Mord og gru i Vestfold

Jan Mehlum har skrevet sin tredje bok med Tønsberg-advokaten Svend Foyn i hovedrollen, og med idylliske Vestfold og Tønsberg som valplasser for grusomme mord. Og alle gode ting er tre - også denne gangen.

For Jan Mehlum bare befester sin etterhvert trygge posisjon som habil spenningssnekker med denne siste romanen. Og ikke bare som en hvilken som helst håndverker, men som en konstruktør av intrikate historier med fin stigning i spenningsnivået - og ikke minst som en elegant humorist med ironsisk snert. Og akkurat det siste trekket er ikke det mest karakteristsiske trekket blant norske thrillerforfattere. Gravalvoret har som kjent større plass enn latteren. Sånn sett er Mehlums thrillere i en klasse for seg.

Historien åpner ganske trivielt med en avisnotis om en forsvunnet overlege. Ikke spesielt oppsiktsvekkende eller urovekkende. Men både uroen og det oppsiktsvekkende tiltar i styrke ganske raskt. Særlig da det viser seg at ikke bare overlegen er forsvunnet fra jordens overflate på mystisk vis, men også andre menn som knapt hadde påviselig grunn til å ta livet av seg.

Med Svend Foyn har Mehlum laget et troverdig portrett av en etterforsker - med en sjarmerende, ironisk distanse til egen person. Ikke så veldig original, kanskje, han er ikke uten fellestrekk med bokhelter i samme kategori. Han er skilt og har en svakhet for flaskefÆr med lys brun farge. Videre er han velsignet med en veslevoksen datter og en diger hund med navnet Hulda. Og ha har en svakhet for gamlekjæresten, som svek ham for 20 år siden. Og som nå behendig dukker opp som den savnede overlegens frue, for å få hjelp til etterforskningen av den forsvunne ektemann.

Jan Mehlum beveger seg langt utenfor Vestfolds grenser denne gangen, med avstikkere til Berlin og Solkysten i Spania. Begge steder får forfatteren utfoldet sitt talent for situasjonskomikk og spenning. I Spania truer nok historien med å velte litt over til buskis-siden når et par bestemødre fra Raufoss blander seg i komplottet. Men jevnt over er dette en elegant og poengtert fortalt spenningshistorie. Forfatteren har et skarpt blikk for detaljer. Både mennesker og sosiale miljøer blir skildret med treffsikkerhet, enten det gjelder de nyrike med lekre fasader eller klientellet litt lenger nede på rangstigen.

Disse detaljene bidrar til å gi historien nærhet og troverdighet. Norsk småbymiljø på ûstlandet er fortreffelig som kulisse for dramatiske mordgåter. Og det blir ganske gruoppvekkende mot slutten. Og ganske overraskende.

Jan Mehlum er så desidert et friskt og elegant tilskudd i den norske krimfloraen.

Turid Larsen, Dagsavisen

For mye Bache Gabrielsen

Det er tredje gang Jan Mehlum skriver om sin advokathelt Svend Foyn, mannen som gjør livet utrygt for kriminelle i Tønsberg. Resultatet har blitt en meget ujevn fortelling.

Svend Foyn blir oppsøkt på kontoret av Anna Löwe, en gammelkjæreste som sviktet ham til fordel for en lege. Men nå er overlege Sten Löwe forsvunnet, og Anna tigger sin gamle beundrer om hjelp - fordi politiet ikke prioriterer saken.

Foyn og hans gode venn politimannen Wilhelm Mørk utveksler opplysninger, og Foyn begynner å undersøke en del andre mystiske forsvinninger fra Tønsberg de siste årene. Det er flere navn, blant andre en rik forretningsmann, en UFO-interessert lærer, en skoleelev og en fordrukken journalist.

Sporene fører Foyn til både Berlin og Marbella. Sistnevnte sekvens er bokas morsomste og også en av de mest spennende, og gir handlingen et desidert løft. Ellers blir det mye kjøring fram og tilbake i Tønsberg og omløiggende distrikt, og alt for mye konjakkdrikking. Det er hlet greit at Svend Foyn liker Bache Gabrielsen, men det blir masete å minne om det i nesten hvert kapitel.

For å si det på en litt annen måte: Plottet i "Det annet kinn" er meget bra, men jeg kommer aldri helt overens med hovedpersonen. Svend Foyns eneste formildende trekk er at han stammer. Ellers er han ganske uinteressant, selv om han har en god evne til å løse kriminalgåter.

Han finner ut av det hele til slutt - med bravur. For oppklaringskapittelet er forrykende godt, og berger romanen.

Kurt Hansen, Dagbladet

Når enden er god...

Utgangspunktet denne gang er kvinnelig klient (gammel kjæreste av Foyn, say no more..) som vil ha hjelp til å finne sin mann. Som er en av en rekke forsvunnede personer i Tønsberg-distriktet i den siste tiden. Er det en forbindelse? Foyn blir trukket inn i et virvar av hendelser til dels av spektakulær art. Det er ikke spesielt troverdig, Noe virker ganske søkt, men det er underholdende nok  - både når (anti)helten Foyn redder seg ut av situasjoner i Tønsberg, Tyskland og Kanariøyene. Så begynner en å frykte, slik en ofte gjør i krimromaner at
skurkerollen skal plasseres i de mest opplagte retninger. «Å, ikke la det være ham (henne), det blir for dumt», tenker man gjerne da. Og i slette kriminalromaner går ens verste mistankter i oppfyllelse.

Ikke her. For Mehlum har taket på opprullingen. Den oppfyller alle krav jeg stiller til en god underholdningskrim.

Ole J Hoel, Adresseavisa

Krim på en-to-tre

Det første trinnet for å vurdere en kriminalroman, er å se om den fyller tiden når man sitter på toget, når man er for fullstappet av marsipan til å gjøre noe annet, eller når man ligger i senga med influens eller beinbrudd.
Jan Mehlums Det annet kinn fyller glatt den funksjonen.

Morsomme detaljer
Dette er Mehlums tredje bok om advokat Svend Foyn, bedre egnet som privatetterforsker enn korrekt advokat i et svært borgerlig beskrevet Tønsberg. Foyn er på oppdrag for ungdomskjæresten fra en generasjon tilbake. Advokaten oppdager at flere andre personer i Tønsberg også er forsvunnet. Han leter etter en sammenheng, roter seg på avveier i Berlin og Marbella, og finner løsningen på tragedien rett før han blir overfalt av morderen.

Det andre kriteriet som krimbøker kan vurderes etter, er om de kan leses under middagen, på do når man er i selskap, eller alt for langt ut på natta. Såpass god er også Det annet kinn. Mehlum skriver inn morsomme detaljer, og plottet er verdt å følge. Sosiologen i forfatteren slipper til med litt samfunnskritikk fra livet i Tøsnberg. Mange steder får han hentet fram litt tidsånd, selv om det kanskje er litt vel litterært tidsriktig å legge inn en forrykt kristen sentralt i handlingen.

Tro mot sjangeren
Det tredje trinnet for tidsfordrivende bøker er mer krevende. Det krever at boka tar knekken på alle andre planer og prioriteringer – og samtidig er verdt det. Noen bøker er slik. Det er nok ikke Det annet kinn. Mehlum er svært tro mot den lurvete antihelt-krimsjangeren – fra den litt vel klisjefylte fortellerstemmen til at boka måtte ha med en god purk og en slem purk, samt litt påfallende raske sengeleier for den forsvunnendes kone og hans elsker. Dette er ikke nok til å gjøre boka verd ekstraordinært tidsfordriv.
Boka gir ikke uttrykk for at forfatteren har ambisjoner om litterær finsnekring. Men den er mer enn grei nok til at forfatteren kan vende det annet kinn til slik kritikk.

Geir Arne Bore Vårt land

Djevelsk god krim

"Det annet kinn" er en mesterlig oppbygget krimroman. Mehlum går ut i et høyt tempo, og han driver handlingen fremover samtidig som han tegner et realistisk bilde av romanfigurene og miljøet rundt dem. Førsteamanuensisen fra Vestfold har helt klart gjort ordentlige hjemmelekser før han satte seg ved skrivebordet.

TIDLØST Det er et tidløst, men hjerteskjærende problem Mhelum tar opp i sin tredje bok om tønsberg-advokaten Svend Foyn. Det handler om forsvinninger. Om mennesker som bare skal et lite ærend utenfor hjemmet, men som aldri dukker opp igjen.

Tilbake sitter dypt nedbrutte og totalt uforstående pårørende. De er overbevist om at deres kjære har vært utsatt for en kriminell handling, men møter et politi som ikke vet hvor de skal lete. Det finnes nemlig ikke et eneste spor.

Den annerkjente overlegen Sten Löwe er en slik person. Han blir borte på uforklarlig vis mens han går sin faste aftenstur, og hans kone ber Foyn om hjelp. Den utradisjonelle advokaten oppdager raskt at L¨we ikke er den eneste som er blitt borte i Tønsberg-distriktet den siste tiden.

Jeg vil ikke fortelle stort mer fra handlingen, bortsett fra å si at boken har forandret mitt syn på bestemødre fra Toten for alltid.

Monika Nordland Yndestad, Bergensavisen

Marerittaktig rundreise

Årets "Det annet kinn" følger de helt tradisjonelle krimsporene. Fem forsvinningsnumre; en UFO-besatt lektor, en journalist, en politimann, en ung gutt og en velkondisjonert lege. Foyn får i oppdrag forsøke å løse en forsvinningsgåte. Det bringer han til Berlin og en smellvakker, ung kunstner, til Marbella og et kappløp med skruppelløse skurker før helten vender temmelig hufsete hjem, både redd og utslitt. Ikke minst får Foyn hjelp av den lokale politiinspektør Wilhelm Mørk i etterforskningen. Vennen og svirebroren virker å ligge et skritt foran den private etterforskeren, som "selvfølgelig" tar sin profesjonelle venn igjen på oppløpssiden.

Mehlum kommer med fine typetegninger og en spennende intrige, men det blir liksom ikke mer enn nettopp dette fikse.

Kjell Eriksen, Sarpsborg Arbeiderblad