RINGEN

KULTUR - LØRDAG 7. JANUAR 2012
TØNSBERGS BLAD

TØNSBERG: Jan Mehlum og forlaget Publicom har endelig fått rettighetene til alle hans krimbøker. Nå skal de gis ut som e-bøker.

Hans Christian Moen
908 79 538 hans.christian.moen@tb.no

Tønsberg-forfatter Jan Mehlum sitter behagelig i stolen. For fire-fem år siden gikk han fra forlaget Gyldendal til hortensforlaget Publicom. Denne uka fikk han kontroll på rettighetene til de første åtte bøkene han utga på Gyldendal. – De bøkene Publicom og jeg ikke hadde kontroll på, skal nå gis ut på nytt. Enten på papir eller som e-bok, eller helst begge deler. Det er derfor vi har bedt Mehlum om en prat. Om e-bøker, som akkurat nå diskuteres heftig.

Sterk kritikk

Kulturminister Anniken Huitfeldt har gått i strupen på de norske forlagenes elektroniske boksatsing Bokskya: – Jeg bruker ikke Bokskya. Men laster heller ned bøker fra utenlandske distributører. Bokskya er nok for komplisert. Jeg vil ha en enklere løsning, sa hun til Dagbladet og mener også at e–bøkene er for dyre. Forlagssjef Mads Nygaard i Aschehoug forsvarte seg i samme avis: – Kulturministeren uttaler til Dagbladet at hun mener e-bøker ikke kan koste like mye som papirbøker. Det gjør de da heller ikke. For eksempel koster en utgave av Jo Nesbøs «Gjenferd» 399 kroner som papirbok. Den samme boken koster 239 kroner som e-bok. På toppen av dette beløpet legger staten moms på 25 prosent, slik at salgsprisen blir 299 kroner, skriver han i en kronikk. Papirbøker ikke momsbelagt, noe e-bøker er. – Om politikerne vil, kan prisene settes ned ytterligere 25 prosent gjennom å fjerne avgiftene på e-bøker, sier Nygaard.

Blant de første

Mehlums krimbøker om Svend Foyn var blant de første bøkene som ble tilgjengelig i e-bokform. - Fire av bøkene mine var blant de første som ble lagt ut i Apples bokhandel. De ble veldig, veldig mange ned lastinger. Tusenvis. Halvparten av nedlastningene skjedde fra utlandet. Det forteller at dette er et nytt marked, et segment som er mye større enn det man tenkte seg. Kanskje det er norsktalende bosatt utenlands som kjøper, spør han. – Men Bokskya, den store norske satsingen ... – Bokskya er ikke god nok i dag, men den vil nok bli forbedret. Spørsmålet er om det ikke blir for sent. De store forlagene eier bokbutikkene, distribusjonen, bokklubbene og mange små forlag. I noen tilfeller er det nesten som om forfatterne er eid av forlagene også. Konsentrasjonen er omfattende, sier Mehlum og smiler. Likevel tror han at Bokskya kommer til å bli bra, når den er teknisk ferdig. – Kulturministeren mener e-bøkene er for dyre?

– Eierstrukturen i bokbransjen oppfordrer ikke til priskonkurranse. Prisen på e-bok er for høy. Bokhandler- og distribusjonsleddet blir borte når bøkene distribueres elektronisk. Jeg tror de store forlagene er redde for å miste inntekter ved å satse fullt på e-bøker, sier Mehlum.

Halvparten til butikken

50–60 prosent av inntektene på en papirbok går til bokhandlerne, distribusjon og lagring. – Blir de leddene borte, må prisen ned. Arbeidet med boka er gjort den dagen den har vært trykt. Det er snakk om en fil som skal distribueres. Det litterære arbeidet som gjøres først må være forlagenes viktigste funksjon, ikke først og fremst spredningen. Og Norge er et lite språkområde med en sjenerøs støtteordning for å gi ut bøker. Det gir stor bredde, men ikke nødvendigvis lave priser. Men kanskje har vi råd til å betale litt mer i dette landet? – Ikke glem at forlagene er selskaper som skal tjene penger.

Du er glad i e-bok-formatet?

– Fantastisk! Alt blir tilgjengelig. Det er gjerne slik at når boka kommer, er den aktuell og selger. Men så forsvinner den og blir glemt. Tenk deg en nettbokhandel med fullt sortiment av alt! sier han. Denne uka fikk altså Mehlum og forlaget hans, Publicom, rettighetene til samtlige av krimbøkene hans. – Da kan vi gi dem ut igjen. Både papir og ebok. For en serieforfatter som meg er det viktig. E-bok er en gave. Særlig for folk som skriver mye. Og for lesere, særlig de som ønsker tilgang til eldre titler.

Skolebøker og framtiden

Når det kommer til en annen, vesentlig del av litteraturen, fagbøker, er Mehlum pessimist. – Om fem år har elever og studenter et lesebrett i sekken. På den er det tilgang til hele pensumet, alle bøker, alle tekster og oppgaver. Vi er i siste fase av papir verden, selv om mye fortsatt blir nødvendig å ha på papir, sier Mehlum.

– Jeg ser for meg at i fremtiden kjøper man ikke en nettbokhanbok, men en tekst av en forfatter. Man får tre-fire valg: E-bok, lydbok, print-på bestilling med enten hardcover eller paperback. Eller en totalpakke, fortsetter han.

– Synes du bokbransjen i Norge er bakpå i utviklingen?

Mehlum nikker. – Les Herodes Falsks innlegg i Aftenposten – selv om han som vanlig overdriver. Men han har utvilsomt noen poenger. Falsk forteller om hvordan bransjen alltid har sagt nei til nye produkter når man selger bra av et eksisterende og gir eksempler fra elektriske skrivemaskiner til digital musikk.

– Bruk teknologien!
– For oss forfattere er det mange positive sider ved e-bok. Vi få flere muligheter mer spredning av våre tekster. Kanskje forlagene også får mer tid til å lage gode bøker? Vi trenger gode forlag som kan øke kvaliteten på utgivelsene. Men jeg er engstelig for bokhandlerleddet. Ta i bruk den nye teknologien, er Mehlums råd. – Mitt forlag gjør det som må gjøres for å spre bøker. Nå skal vi finne ut hvordan vi bedre skal spre mine tolv bøker, sier han.